Skeiv estetikk kan kun defineres bredt, eller utifra hva det ikke er - altså heteronormativt. Skeiv estetikk kan også tillegges et felles mål om å ta fra hverandre og bryte ned forutinntatte forestillinger om kjønn og seksualitet. Dermed kan teoretisk sett et verks estetikk besitte skeive kvaliteter, selv om skaperen av verket selv er heteroseksuell. Fordi det ikke finnes et formelt språk for skeiv estetikk, kan det «skeive» også i gitte tilfeller være avhengig av kontekst og interaksjonen mellom det «anti-normative» verket og «det normative» samfunnet. Denne interaksjonen er gjerne preget av hvordan skeivhet historisk sett er blitt fremstilt, observert, tolket og forstått.


I mangelen på et formelt språk eller et satt rammeverk for skeiv estetikk, kan det være nærliggende å lene seg på tradisjonelle og lettfordøyelige visuelle signaler, som regnbuer, glitter, drag queens og enhjørninger. Men i seg selv er ikke dette nødvendigvis skeivt. En enhjørning sees oftere på framsiden av genserne til en tredjedel av elevene i klasse 1A ved din lokale barneskole, enn på klesplaggene til skeive voksne. Likedan er det med regnbuen. Symbolene som er knyttet til PRIDE er også nylig blitt en del av de kommersielle markedskreftene, og regnbueflagget veiver utenfor inngangen og i vinduene til en lang rekke butikker, kafeer, hotellkjeder og bedrifter i juni hvert år. For mange skeive mennesker er skeivhet ikke-kommersielt og antikapitalistisk. For disse vitner ikke Fridays multicolor-bannere om skeiv estetikk, men heller en kommersialisering av det som har vært skeiv symbolisme. Altså at bedriften forsøker å tilegne seg skeiv estetikk, uten det meningsbærende innholdet som estetikken representerer. Skeiv estetikk må på et vis «skeive» det vi ser. Og om ikke gjøre ende på, så i det minste utfordre og rokke ved det etablerte.  


Noen skeive aktører og publikummere kan stille spørsmålstegn ved hvorvidt det de skaper eller det de bevitner er «autentisk» og «skeivt nok». På et vis kan vi si at dette, avhengig av øyet som ser, enten er et spørsmål om det vi ser er radikalt nok, eller om det passer inn i våre forutinntatte forestilling om hvordan skeivhet ser ut. Hvis estetikken ikke er «skeiv» i mangel på en regnbue, begrenses spillerommet for skeive tolkninger så dramatisk at det vil være umulig å uttrykke skeivhet uten alle de 6 fargene som pryder det moderne flagget. Likeledes, hvis det skeive alltid må være radikalt, kan kunstnere som vil benytte seg av skeiv estetikk bli tvungne inn i rollen som rene provokatører. MELK vil påstå at en formalisering av språket vi bruker til å formidler skeiv estetikk, uansett rammeverk, vil være så begrensende at det umulig kan ha en ønsket effekt. Estetikk formidler verdier, men skeiv estetikk er også uløselig knyttet til identitet. Å redusere skeiv identitet til en begrenset og formalisert skeiv estetikk betyr at vi risikerer å gjøre oss selv til en merkevare.


I denne utgaven av MELK kan du lese om estetiske uttrykksformer som «skeiver» majoritetens verdensbilde og baner vei for nye perspektiver.


Omslaget er designet av Marius Pålerud