Kort om filmen

To fremmedgjorte venninner gjenforenes i den enes bryllup i 1992. Det anstrengte møtet går fra muttelig taushet til mimring, og avslører at det fremdeles er kjærlighet mellom dem. Fragmenter er utviklet av Mediefabrikkens Regiprogram og finansiert av Viken UNG. Den hadde premiere på Northern Wave International Film Festival i 2019. - Se filmen nedenfor

MELK: Hva vil du at publikum skal sitte igjen med etter å ha sett filmen?


Bjerke: Godt spørsmål! Filmen er en uoverkommelig kjærlighetshistorie mellom disse to menneskene, og dynamikken mellom dem forsterkes av omstendighetene som tvinger dem fra hverandre. Den skildrer de valgene vi tar når vi står overfor et veikryss, og speiler en periode forurenset med mindre progressive holdninger. Med dette som utgangspunkt vil jeg at filmen skal få publikum til tenke over de forholdene som har formet dem. Videre så er begrenset hvor mye filmen kan formidle da den er såpass komprimert, men det var en spennende utfordring å finne kreative løsninger på hvordan vi kunne fortelle mest mulig om hvem Iben og Kaya er for hverandre, samt utforme deres intime forbindelse på en måte som ga oss en liten handlingsbue da vi bare hadde én opptaksdag. Den neonbelyste dansesekvensen er et forsøk på å gjenskape et minne som de begge deler.

Fragmenter


MELK: Hvilke filmskapere inspirerte deg underveis i produksjonen av filmen?


Bjerke: Jeg pleier ikke hente så mye inspirasjon fra andre filmer, og finner heller inspirasjon i litteratur, billedkunst, fotografier og musikk. Det går nok tilbake til tiden min ved Central Saint Martins der jeg tok en B.A. i tverrfaglige kunststudier. En spesifikk inspirasjon for Fragmenter er William Egglestons Untitled (Two Girls, Memphis, Tennessee) som fremkaller mer enn følelse enn det imiterer bildene på skjermen. Men sånn generelt er jeg inspirert av filmskapere som Greta Gerwig, Andrea Arnold, Chloé Zhao, Céline Sciamma, Kelly Reichardt og Claire Denis.

Fragmenter


MELK: Hvis du kunne gjenskapt, i egen ånd, en hvilken som helst film, hvilken hadde du valgt, hvorfor hadde du valgt den, og hva ville du gjort for å sette ditt preg på den?


Bjerke: Det er nesten umulig å svare på fordi de filmene som jeg gjerne skulle ha satt navnet mitt på er filmer som er så perfekte at jeg ikke vil røre de, men om det er et verk jeg gjerne skulle ha filmatisert så er det The Bell Jar av Silvia Plath. Jeg hadde heller ikke hatt noe i mot å lage en film om Patti Smith eller Janis Joplin.


MELK: Hva mangler i skeiv film i dag?


Det jeg kjenner mest på er generelt mangelen på komplekse og nyanserte karakterer som ikke innfrir stereotypier eller står til tjeneste for andres historier, hvis seksualitet er preget av skam eller sentreres rundt en coming-out handling.


Se filmen her

Skuespillere: Thea Green Lundberg, Ingrid Liavaag

Manus/regi/produsent: Anna Fredrikke Bjerke

Fotograf: Benjamin Mosli

Innspillingsleder: Henrik Dyb Zwart

Script: Marie Stork

B-foto: Jonathan Bevan

Kam.ass: Dovydas Miliauskas

Opptakslyd: Valeria Quezada

Lysmester: Trym G. Dyrnes

Teknisk assistent: Marie Charlotte Thomsen Lund

Steadicam: Stig Indrebø

Scenograf: Mirjam Veske

Kostyme: Mirjam Veske, Anna Fredrikke Bjerke

Sminke: Ida Astero Welle

Musikk: Mimmi Tamba

Colorist: Didrik Bråthen

Klipper: Elise Olavsen

Lyddesigner: Karoline F. Wendelborg

Anna Fredrikke Bjerke er en manusforfatter og regissør fra Oslo. Hun har en Master of Arts fra New York University og en Bachelor of Arts fra Central Saint Martins i London. Hun regidebuterte med kortfilmen Slik ting ender (2018), som hadde premiere på Kortfilmfestivalen i 2019, og fulgte opp med kortfilmene Omriss (2019), Fragmenter (2019) og Alle andre (2020) som har blitt vist på internasjonale filmfestivaler og online plattformer. Bjerke har også regissert musikkvideoer for artisten Mimmi, og intervjuer andre filmskapere på podcasten Registolen med regissør Marius Myrmel.