MELK har intervjuet Anna Fredrikke Bjerke, filmregissør og manusforfatter, og Vilde Moberg, skuespiller og manusforfatter, om Gemini - et skeivt relasjonsdrama om kvinner i slutten av tyveårene.

MELK: Hva inspirerte dere til å skape serien?


Vilde: Vi så et behov for å skape noe som så oss mer representert på norske skjermer og var inspirert av utenlandske serier som «Strangers»  på Facebook Watch som nådde et stort publikum. Mange positive forandringer har skjedd i filmbransjen de siste årene, men det er fortsatt mye som mangler i diskusjonen rundt representasjon.


Man kan se på kunst, men kanskje spesielt tv og film (da vi i dag konsumerer så ekstremt mye av det) som en måte å lære seg å forstå andre mennesker på. For eksempel: Jeg seilte aldri med Kon-Tiki, men via filmatiseringen blir jeg følelsesmessig engasjert i Thor Heyerdahls reise. Jeg har empati med hans følelser og blir engasjert i hans reise, selv om jeg aldri har vært i hans situasjon.

Hvis vi da utelukker store deler av befolkningen fra skjermen får det konsekvenser for hvor gode vi blir til å sette oss inn i hverandres følelser og situasjoner i virkeligheten. Derfor mener jeg det er uhyre viktig med større mangfold både foran og bak kamera for å få fram nye å spennende historier!


Anna: Som filmregissør tenker jeg på hvordan jeg kan fortelle historier med meningsfull og betydningsfull påvirkning på andre. Hva jeg kan gjøre for å bidra til en bransje i endring, om så på en liten skala. Gemini sprang ut av ønsket om å skape et relasjonsdrama om to skeive kvinner som navigerer slutten av tyveårene, men som handler om mer enn deres seksualitet. Så ofte fokuserer skeive filmer og serier på historier om å komme ut, eller på skeive karakterer som stereotypiske side-kicks eller offer for vold. Vi ønsket å skrive om to komplekse og sympatiske kvinner, men som tar usympatiske valg i søken på selvrealisering, og i hverdagslige prøvelser og trengsler.



MELK: Kan dere beskrive prosessen da dere først begynte å arbeide sammen på serien?


A: Å fortelle banebrytende historier som fokuserer på kvinner og andre underrepresenterte perspektiver har grunnlag i masterstudiet mitt ved New York University der jeg forsket på disse problemstillingene. Med Gemini ønsket vi å utfordre den tradisjonelle forestillingen om seksualitet i et miljø som fostrer konformitet. Dette har alltid vært utgangspunktet for serien, som vi brukte lang tid på å utvikle. Overgangen fra utvikling til forarbeid og produksjon var plutselig. Vilde og jeg satt ute på balkongen min en sommerkveld og diskuterte fremdriften av prosjektet etter nok et avslag. Da bestemte vi oss for å utnytte et vindu mellom andre prosjekter til å skrive og produsere serien. Jeg skrev de første fire episodene innen den uken var omme og ga stafettpinnen over til Vilde da jeg gikk meg fast. Hun skrev så de følgende to episodene og sammen skrev vi den siste episoden. Det hele var veldig organisk. Vi ringte opp venner som vi hadde jobbet med tidligere og noen vi hadde lyst til å ha med — bevissthet rundt inkludering var viktig for oss i denne prosessen  — og var i produksjon noen uker etterpå.


MELK: Var det store hindre på veien? Og hvordan løste dere disse utfordringene?


A: Vi hadde en litt tøff start. Vi mistet en location samme dag som vi skulle vi filme, men utover det var det en rolig atmosfære på sett. Jeg stresser ikke over småting og forsøker alltid skape en trygghet og gi plass til innspill fra andre. Det hjalp også veldig at Vilde og jeg var tydelig på fordeling av ansvar fra start slik at det ikke oppstår konflikter underveis. Den eneste, virkelige store hindringen på veien har vært at vi ikke har hatt noe finansiell støtte til prosjektet. Jeg tror mange glemmer at kampen for likestilling er interseksjonell og derfor klapper seg selv på skulderen når andelen kvinner er høy, men fremdeles overser minoriteter og skeive kreatører og historier. Det ene burde ikke utelukke det andre. Så, etter flere avslag på søknader om tilskudd og utviklingsmuligheter, bestemte vi oss for å gjennomføre serien til tross for manglende ressurser. Vi var derfor helt avhengige av lån av utstyr, som vi fikk av Mediefabrikken og fotograf Catharina Wandrup, og andre gratis tjenester. Jeg tror vår personlige dedikasjon til prosjektet har hatt stor påvirkning i å overbevise stab, skuespillere, huseiere, artister og alle andre som har bidratt stort og smått til serien.


V: Innledningsvis trodde og håpet vi på en større vilje og interesse fra produksjonsselskaper o.l når det kom til å skape noe nytt med representasjon av skeive i fokus. Men da vi etter mye om og men landet i å skape det selv lå selvfølgelig den største utfordringen i at vi ikke hadde noen midler. Alt arbeid var basert på tjeneste og godvilje, men det gjorde også at det som ble med på laget virkelig trodde på ideen til Gemini!


MELK: hva har vært det morsomste med å lage Gemini?


A: Noe av det morsomste har vært å komme opp med idéer til karakterer og situasjoner, og virkelig utarbeide dette med skuespillere mens vi var i opptak.


V: Vi har møtt mange fantastisk fine folk og fått mange erfaringer vi tar med oss videre i arbeidslivet. Anna og jeg hadde heller aldri samarbeidet i konstellasjonen regi/manus og skuespiller/manus før, så det var en veldig hyggelig oppdagelse at det fungerte så godt og er et samarbeid vi vil videreutvikle i framtiden.


MELK: Hvordan var stemningen på sett?


V: Mitt favorittøyeblikk må være når moren til Nina Alexandra Barretto (Samira) ble med for å spille Samiras mamma. Indu hadde aldri stått foran et kamera før, men tok oppgaven på strak arm med en lekenhet og varme som smittet oss alle.


MELK: blir det mer Gemini i fremtiden? Og/eller har dere andre prosjekter på trappene?


V: Vi håper veldig på det! Vi trenger støtte fra større produksjonsselskaper, men tror at det å bevise at denne type historier er etterlengtede vil bringe disse på banen. Anna og jeg samarbeider videre og har en kortfilm i horisonten, som utforsker kjønnsforskjeller og maktstrukturer i kjølvannet av MeToo. Ellers har jeg en vidtfavnende vår og sommer framfor meg der jeg skal stå på scenen i Malmö med monologforestillingen «Skidkungen» om Petter Northug og framfor kamera i en av de nye «Beck»-filmene.


A: Grunnet den manglende finansielle støtten nedskalerte vi prosjektet til et kortere format fra hva som var tenkt opprinnelig. Episodene rangerer fra fire til åtte minutter i lengde — og er færre enn det vi hadde sett for oss i utgangspunktet. Vi har derfor lagt stor vekt på grafikk og musikk for å heve det helhetlige uttrykket, og er veldig takknemlige for alle artistene — Mimmi, Margrete, Ponette, Masåva, Tilda Allie, Moyka, Ellen Andrea Wang og flere — som har latt oss bruke musikken deres. Likevel føler jeg at vi bare har skrapt i overflaten av det vi ønsket å gjøre og at serien er mer lik en pilot. Vi har lyst til å skrive ut episodene og øke produksjonsverdien dersom vi skulle få muligheten til å produsere flere sesonger av Gemini.

Gemini kan sees her: https://www.youtube.com/channel/UC7MeVMICiY_Au3TlNJn1pNQ

______

Anna Fredrikke Bjerke (f. 1991) er en filmregissør og manusforfatter bosatt i Oslo. Hun har en master i film- og kjønnsstudier fra New York University og en tverrfaglig bachelor fra Central Saint Martins College of Art and Design. Hun har laget en rekke kortfilmer og musikkvideoer som har blitt vist på internasjonale filmfestivaler. Som grunnlag for hennes regissør praksis ligger forpliktelsen til å fortelle banebrytende historier som fokuserer på kvinner og andre underrepresenterte perspektiver, som balanserer kompleksitet og menneskelighet med en dynamisk visuell fortellerstil.


Vilde Moberg (f. 1992) er en skuespiller og manusforfatter med utdannelse fra Teaterhögskolan i Luleå i Sverige. Etter endt utdannelse har hun medvirket i en rekke teater og TV-produktioner både i Norge og Sverige, bland annet Vår tid är nu (SVT) og hatt ledende roller i klassikere som Kirsebærhagen og Spelleman på taket (Smålands musik och teater). Hun manus og regidebuterte våren 2018 med den kortfilmen «Sunlit Nights» som ble utvalgt til den prestisjetunge filmfestivalen Outfest Los Angeles. Toneangivende i Vildes arbeid er komplekse kvinnelige perpektiver, med et spesielt interesse for mennesker som trer utenfor komfortsonen og gjerne med en god dose humor.